Arkitektur på Rjukan

REHABILITERING OG TILBAKEFØRING AV BYGNINGER

av avdelingsarkitekt Gunnhild Tveiten Garberg.

Dette heftet gir en kort innføring i hva tilbakeføring av eldre hus er og hva det kan innebære.Man støter på mange innledende spørsmål med tanke på tilbakeføring. Vi på planavdelingen i Tinn kommune ser det derfor som vår plikt å informere litt om hva man bør ta hensyn til ved tilbakeføring.

Heftet tar for seg Rjukan by og bygningsmassen fra 1910- til I 920-tallet. Det skal gi deg informasjon om stiltrekk fra denne spesielle perioden, eksempel på karakteristiske “Rjukan-hus” samt praktiske svar knyttet til bygningsdelene. Vi håper at heftet gir nyttig informasjon og er en inspirasjonskilde for byens befolkning.

Kommunen vil ellers kunne være behjelpelig med råd og veiledning i tilknytning til tilbakeføringsprosjekter. Vi vil også kunne sette deg i kontakt med aktuelle håndverkere, leverandører og arkitekter


Bilde1

Innhold

Bilde2

Hvorfor bør vi tilbakeføre bygningene våre?

Ingen norske byer av tilsvarende størrelse er reist på så kort tid, dette gjør Rjukan usedvanlig helhetlig. Ved at Rjukan byanlegg engasjerte landets fremste arkitekter har vi fått en uvanlig høy arkitektonisk standard. Det hviler et stort ansvar på lokalbefolkningen når vi skal forvalte denne arven. Dette er innledningsord i eü turistbrosjyre for Rjukan. 

Betydningen av byens arkitektur er viktig for stedet, både økonomisk med tanke på turisme, men også miljømessig for befolkningens trivsel og tilknytning til byen. Det er viktig for oss å være stolt av hjemstedet vårt. Byens identitet er knyttet til opprinnelsen av den. Vi ønsker oss ikke tilbake til den tiden, men vi ønsker at de historiske sporene og de viktigste karaktertrekk skal komme tydeligst mulig til syne. Det er bl.a. ved å beholde det opprinnelige preget i bygningsmassen vi kan få dette til. 

Slik bygningsmassen fremtrer i dag bærer den preg av senere tiders forandringer. Flere hus er fullstendig kamuflert i forhold til sitt opprinnelige utseende. Ytterkledning og taktekkingsmateriale er endret, vinduer og dører skiftet ut, belistning og ikke minst fargen er endret. Andre hus har mindre endringer ved utskifting av vinduer og dører. Forandringene virker inn på den formmessige avstemt het som de opprinnelige Rjukanhusene hadde. Alle detaljer var arkitekttegnet og nøye avstemt i forhold til hverandre.

Tomannsbolig

Tomannsbolig etter rehabilitering. Etter ombyggingen har huset fått et forflatet uttrykk. Høyre side har kamuflert alle viktige karaktertrekk. På vestre side ser vi i større grad husets opprinnelse. Spesielt ved at belistningen rundt verandaen er beholdt i fasaden.

Det var på 1960-70-tallet store deler av Rjukans boligbebyggelse endret sitt opprinnelige utseende. Det var andre estetiske idealer og nye krav til komfort. Mange hus manglet våtrom og dette ble ofte bygget på. Gamle vinduer trakk og smårutete vinduer ble sett på som tungvint. I dag 20-30 år senere er våre skjønnhetsidealer knyttet opp mot historisk verdi. Vi synes gamle hus er vakre fordi de har ”sjel”. Mange ønsker derfor huset sitt tilbakeført slik det så ut opprinnelig. Samtidig er det et ønske med tanke på det helhetlige inntrykket av byen at flest mulig ser verdien av den gamle bygningsarven. Det er ikke et spørsmål om å rive funksjonelle påbygg. Tidene endres og våre krav forandres. Huset kan likevel f tilbake sin historiske identitet ved tilbakeføning av viktige elementer i eksteriøret eller endring i samsvar med husets opprinnelige preg.

Gå tilbake til INNHOLD

Flekkebyen









Slik framstod Flekkebyen opprinnelig. En rekke like småhus hvor utseende er gitt et klassisk, men norsk uttrykk. De friske fargene husene opprinnelig hadde har gitt navnet Flekkebyen.


Forretningene
Forretningsstrøket i Sam Eydes gate ved Rjukan hotell hadde en mer helhetlig karakter rundt 1920. Strøket bestod av enkeltstående trehusbebyggelse i Sveitserstil. Vi finner denne type bebyggelse delvis bevart i østre del av sentrum.

Tomannsbolig
Dette typehuset tegnet av Rjukan byanlegg har vært utgangspunktet for tomannsboligen. Huset kan delvis tilbakeføres ved å gjenopprette viktige karaktertrekk som bl.a. vinduer og listverk.
Vellykket rehabilitering
Bildet viser et eksempel på vellykket rehabilitering der hensynet til opprinnelsen er ivaretatt, selv om det er foretatt endringer med hensyn på funksjonelle forhold.


Typiske stiltrekk fra perioden 1900-1 920

Jugend
Dette bildet viser jugendhus i Villaveien tegnet av Torvald Astrup med typisk valmet tak, karnapper krysspostvinduer og asymmetri
Nasjonal byggestil
Den nasjonale byggestilen finner vi bl.a. her i Magnus Poulsons villa i Villaveien.
Egne hjem
Dette er et av de få Egne Hjem husene som har beholdt sitt oppinnelige utseende.

Jugendstilen

kom til Norge på 1890-tallet, men var forholdsvis kortvarig. Den satte sine spor også i Rjukans bebyggelse bl.a. i Tyskerbyen, noen eneboliger i Villaveien og Admini m.fl.
Viktige kjennetegn er valmede mansardtak, eller halvvalmede tak, ofte med karnapper på taket. Det karakteristiske jugendvinduet var Krysspostvinduer, med småruter øverst, kombinert med hele glassflater nederst. Dette vinduet finner vi i flere varianter, men det krever høye vindusåpninger slik at smårutene ikke får liggende form. Jugendhuset har ofte asymmetriske fasader.

Nasjonal byggeskikk: 

Det utviklet seg flere stilretninger i denne perioden. Som følge av unionsoppløsningen fikk vi i Norge en søken etter en nasjonal byggeskikk. Høyreiste saltak ofte med en liten utflatning ved gesims og smårutete vinduer var særtrekk. På større villaer var det ofte kraftig detaljering, hjørnekasser og vindskier. Noen av Magnus Poulsons og Ove Bangs villaer viser disse stiltrekkene. Noen Egne Hjem typer viser også særtrekk fra denne søken etter noe nasjonalt. Vi finner det spesielt i Magnus Poulson sine boligtyper med spesiell vindusomramning, dekor ved inngangspartiene og smårutet vindusfelt.

Nyklassisismen 

gir strenge symmetriske fasader med søyler og pilastre, ofte med høye valmede tak. Arkutbygg over inngang og svai ved gesims var også viktige trekk. Vi finner slike klassiske trekk bl.a. på varelageret i Sam Eydes gate.

Egne Hjem Bevegelsen

er ingen egen stilretning men har gitt bygningsmasse med særpreg. Utgangspunktet var engelskmannen Ebeneser Howards ideer om hagebyer Dette startet flere pionerprosjekter for å bedre arbeidernes kår. I Rjukan oppsto en hel bydel som følge av dette. Det største og mest helhetlige egne hjem området i Norge. Den engelske hagebytanken ble her i Norge gitt et nasjonalt særpreg. Små trehus i 1,5 etasje med klassiske trekk, bratt takvinkel og smårutete vinduer. Husene skulle være omgitt av store hager.

Gå tilbake til INNHOLD


Rjukan by

Da Norsk Hydro startet opp i Rjukan like etter århundreskiftet, opprettet firmaet et eget byplan-kontor, Rjukan byanlegg. Her skulle det anlegges en ny by for arbeidere og funksjonærer. Forbildene for reguleringen av Rjukan ble hentet fra engelske og tyske industribyer. Rjukan er anlagt som en hageby og som følge av fjellene ble den en langstrakt båndby. Sentrum i bebyggelsen er torget på Bøen. Ellers var byen organisert med forholdsvis ensartete arbeiderstrøk i dalbunnen og med funksjonærboliger i dalsiden


Rjukan Vest

Rjukan Øst

Gå tilbake til INNHOLD

Bebyggelsen i Rjukan

Brosjyren viser deg eksempler på typiske bygmiger i Rjukan slik de opprinnelig så ut. Det er hovedsakelig boliger vi konsentrerer oss om her, men noen typiske forretningsbygg er også vist. Det er valgt ut illustrasjoner av eksempler fra de mest karakteristiske områdene i byen. Dette vil gi et inntrykk av bebyggelsen slik den så ut på begynnelsen av dette århundre. Det gir ikke alle svar for alle Rjukan-hus.

“EGNE HJEM”-boliger på Ingolfsland og Tveito


Bebyggelsen ble tegnet av forskjellige arkitekter, men over samme mai. Bygningene har derfor samme hovedform.



Eneboligtype fra 1913, tegnet av arkitekt Keiser Frølich. Av denne typen ble det reist nærmere 500 i Rjukan.

Slik så to “Egne Hjem” boligtyper ut fra opprinnelsen:
F2 av Magnus Poulson

Boligtype F2 tegnet av Magnus Paulson.

IIb tegnet av Keiser Frølich

Boligtype II b tegnet av Keiser Frølich.

Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:
  • Husene er i 1,5 etasje, med takvinkel mellom 37 - 450. Takvinkelen får veldig stor visuell betydning i et så enhetlig strøk som dette.
  • det ble som oftest benyttet saltak, men det halvvalmede taket er også vanlig.
  • som taktekking ble den flate tegisteinen med dobbel fals benyttet. Et godt alternativ kan være rød, matt, enkeltkrum tegl.
  • på alle husene var det utbygg i form av innebygget glassveranda eller åpent inngangsparti. Dette er et karakter­trekk det er viktig å merke seg ved denne bebyggelsen.
  • liggende falset og høvlet panel kombinert med stående veksel-panel i mønet evt. øvre halvetasje (se avsnitt om panel).
 
Vinduer
Vinduer: Krysspostvinduer er vanlig i disse områdene, men torams-vinduet med 3 og 4 småruter i høyden ble også mye benyttet. Vinduene har enkel belistning.

Gå tilbake til INNHOLD

Boligtype J i Rødbyen og Flekkebyen

Boligtype J er små tomannsboliger som ble bygget nært fabrikkanleggene. Disse boligområdene har stor verdi som samlet bygningsmasse. Mange av disse husene er også endret fra sitt egentlige uttrykk. Slik så de opprinnelig ut:
Viduer i Type J Boligtype J
Boligtype J.
Vinduene og dørene har torams vindusfelter med 4 ruter i høyden. Dette er viktige karaktertrekk som er erstattet i dagens bebyggelse.
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:
  • Vertikaldelte tomannsboliger i 1,5 etg:
  • takvinkel på 35° på et halvvalmet tak.
  • taket var tekket med dobbeltfalset flat rød teglstein, et godt alternativ kan være rød, matt enkeltkrum tegl.
  • liggende enkeltfalset panel med kantprofil.
  • torams vinduer med 4 ruter i høyden.

Dette er enkle pene små hus. Små endringer skal til for å få tilbakefirt disse husene. Det som ofte er endret er vinduer, dører, og farge. Veranda og garasje bør tilpasses huset. Det vil si panel taktekking, takvinkel og farge bør harmonere. Eventuelt gelender på veranda bør få en tilpasset form som ikke er for kraftig. Fargevalget var spesielt i Flekkebyen og Rødbyen, av det kom navnene. Stor variasjon mellom klare farger var karakteristisk i Flekkebyen. Velg farge i samråd med kommunen.


Funksjonærboliger i tyskerbyen

De opprinnelige funksjonærboligene i tyskerbyen er større tomannsboliger, blant annet i jugendstil. Det er hovedsaklig 3 forskjellige typer som varierer i strøket. Alle har de karakteristiske karnappene på taket med smårutete vindusfelt. Klassisk symmetri i fasaden er også tydelig i flere hus og krever samarbeid mellom naboer ved ombygginger. Vi finner husene igjen i andre deler av byen også, bl.a. på Tveito. Tyskerbyen er et særegent område av byen og av stor verdi for byens helhetlige historiske sammenheng. Slik så ett av jugendhusene i Tyskerbyen opprinnelig ut:
Takkarnapp
Takkarnapp med smårutete
vindusfelt.
Stolpevindu
Stolpevindu med tverrsprosser.
Dør med vindusfelt.
Tomannsbolig i Tyskerbyen
 Eksempel på tomannsbolig i Tyskerbyen.
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:
  • liggende dobbeitfalset panel med kantprofil i 1. etg. kombinert med stående vekselpanel over.
  • halvvalmet tak med beverhale-tegi, en sjelden taktekking i lands­sammenheng som bør bevares om det er mulig (se eget avsnitt om taktekking).
  • karnapper/arker på taket, med smårutete vinduer.
  • smårutete vinduer i 2.etg. og stolpevinduer med tverrsprosser i 1. etg. Alt dette utgjør typisk trekk for jugendstilen.

Gå tilbake til INNHOLD

Leilighetskompleks

På Rjukan ble det bygget mange leilighetskompleks for arbeidere ved oppbygging av Hydro­anleggene, bygninger i 2 etasjer pluss loft. Vi finner dem i bl.a. i sentrum langs Sam Eydes gate, Jerbanegt., Trekanten, “Mexico &, Tveito alle og “Sing-Sing”.

Leilighetskompleks i mur

Jernbanegata   Innggangsparti
Murbygg i Jernbanegata. Bygningen er tegnet av arkitekt Magnus Poulson.
Små ruter og skodder
De rutete vinduene gir et inntrykk av nett i veggflaten, i stedet for åpne hull. Skoddene gir huset en særegen dekorering.

Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:
  • murbygg med helvalmet tak med takvinkel 43o.  
  • taktekkingen var den flate, røde, dobbeltfalsede teglsteinen.
  • vinduene var torams vinduer med 4 ruter i høyden.
  • et viktig særpreg er inngangspartiet. Det er derfor viktig at vi bevarer dette, med tanke på husets identitet.

Leilighetskompleks i tre
Leilighetskompleks i tre

Spesiell dekor
Vinduene på denne bygningen har veldig spesiell dekor som skiller den fra andre bygninger. Det er derfor viktig å ta vare på dekoren.
Trehusene her er toetasjes hus med loft. Denne husformen går igjen i flere områder i Rjukan. Noen steder har de spesielt rik detaljering, som er derfor særdeles viktig å ivareta. Dette gjør husene særpreget.

Forretningsgårdene i byen

Forretningsgårdene i byen var stort sett i tre. Noen finner vi spor av i dag, men mange er også revet eller kamuflert til fordel for moderniseringer.

Her viser vi eksempel på to typer forretningsbygg som var å finne på Rjukan rundt 1920:
Jugendstil  
Forretningsvindu
Forretningsbygg holdt i jugendstil (Tinn sparebank). Denne type bygg finner vi flere steder langs Sam Eydes gt. i modernisert form.
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:

Mansard tak med karakterfulle tak karnapper som gir lys inn i loftsrommet (se eget avsnitt om takformer).

  • skifertekking var vanlig på de gamle forretningsgårdene og gir gaten et spesielt helhetlig uttrykk hvis det blir gjennomført.
  • vinduene er typiske jugendvinduer, todelt med småruter øverst.
  • kledning består av stående lektepanel.
  • denne bygningen har et autoritært inngangsparti med balkong, noe som i dag kan virke litt pompøst.
  • vinduene er typiske jugendvinduer, todelt med småruter øverst.
Endret vindustil
Det som særpreger utstillingsvinduene i eldre forretningsgårder er at vinduene er skåret inn i veggflaten. I dag ligger vinduene som vindusbånd og huset mister et synlig preg av å stå på bakken.
Sveitserstil
Forretningsbygg holdt i Sveitserstil Denne type bygg finner vi delvis bevart i østre del av sentrum.
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved rehabilitering:
  • saltak, arkoppbygg med kryssavstiver i mønet, og store takutstikk.
  • taket er tekket med skifer - den vanligste taktekkingen på de gamle forretningsgårdene.
  • vinduene er krysspostvinduer.
  • bygningene er kledt med kombinert stående og liggende hovlet panel og hjornekasser.
  • sveitserhus er ofte prydet med.utskjæringer i vindusomramning, lister og gesimser.
Gå tilbake til INNHOLD

Tak

Takformens betydning for huset

Taket er bygningens viktigste bygningsdel med hensyn på standard og form. Taket er også husets femte fasade og har stor betydning for husets helhetlige uttrykk.

Takvinkelen er viktig for husets karakter og bør sees i forhold til bebyggelsen omkring. Bebyggelsen i Rjukan har hovedsaklig bratt takvinkel mellom 37 ° og 45 °. Dette gav god vinkel for tung taktekking som stein og mulighet for utnyttelse av halvetasje eller loftsrom.
Arker
Arker:  Gir loftsrommet lys og er også med på å gi husene sin spesielle karakter,  (Tyskerbyen).
Saltak
  Saltak    
Mansardtak
Mansardtak
Helvalmet tak
Helvalmet tak
Halvvalmet tak
Halvvalmet tak

    Tekking, typer og anbefalinger

Skifer er mye benyttet i Rjukans eldre bebyggelse. Det er en ypperlig taktekking som gir huset et særs karakterfullt utseende og er viktig og ta vare på.


Teglsteinen som ble brukt under Rjukan byanlegg var hovedsaklig flat, rød, dobbeltfalset tegl i forband. Denne steinen er typisk for perioden 1910-20, men vanskelig og få tak i i dag. Et godt alternativ er den røde, matte og enkeltkrumme teglen. Den glaserte steinen er ikke egnet. Den gir huset et helt nytt preg.


Fortsatt ligger takstein fra I 700-tallet på enkelte hus og mer enn 100 år gamle skifertak tas vare på. Samtidig skiftes shingeltak fra 60-tallet. Fordelen med tradisjonell taktekking som skifer og tegl er at de lett lar seg skifte ut og gjør dermed et løpende vedlikehold enkelt. I motsetning til mange såkalt vedlikeholdsfrie tak. Skifertekkingen kan altså virke som et dyrt alternativ i utgangspunktet, men beregn det i forhold til holdbarhet. Ved eventuell utskiftning av sjelden stein som (flat dobbeltfalset stein eller beverhale stein) er det mulig å få formidlet kontakt med eventuelle kjøpere.

Sorter ut dårlig stein, men bruk så mye som mulig av den gamle. Både av økonomiske grunner og med tanke på husets utseende. Legg den gamle steinen samlet på den siden som er mest synlig.


Eventuelle arker eller underordnede tak kan også beslås med falsede plater uten at det stilmessig vil kollidere.


Papptekking hører ikke hjemme på gamle hus.


Skifer
Skifer i forskjellig form.

Krum tegl
Krum tegl

Flat tegl
Flat dobbeltfalset teglstein.
Beverhale tegl
Beverhale tegl
Gå tilbake til INNHOLD

Yttervegger

Etterisolering

Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930 var reisverk etter hvert den vanligste ytterveggen. Bindingsverk som ren trekonstruksjon kom ikke for i 1930. Dagens bindingsverkshus fylt med mineralull kom ikke for ca 1950. Rjukan-hus fra Rjukan byanlegg er hovedsaklig reisverkshus.


Når det gjelder etterisolering av disse husene er det viktig å merke seg at det største varmetapet skjer gjennom himling og tak. Isolering av gulv og tetting av trekk ved vinduer og dører er også viktigere enn etterisolering av veggene. Vurder dette for en eventuell utvendig isolering av husets vegger.


En metode for etterisolering er også innblåsing av mineralull. Dette egner seg best i bindingsverkshus. I reisverkshus vil slik etterisolering by på en del problemer.

Som hovedregel anbefales å tilleggsisolere fra innsiden Ved utvendig etterisolering, velg tilsvarende panel som den eksisterende. Vinduer må da demonteres og flyttes lengre ut. Merk deg belistning, den bør bevares eller kopieres for å beholde husets utseende.
Reisverk
Reisverk.

Bindingsverk
 Bindingsverk.

Panel

Ved rehabilitering og utbedring på 60-7O tallet ble mange hus kledd på nytt med tømmermanns kledning eller eternitt. Det gamle panelet ligger derfor ofte like god under eksisterende kledning. 

Er det gamle panelet dårlig? Stikk en kniv inn i panelet. Dersom den møter fast ved 2-4 mm under overflaten er det ingen fare, uansett utseende. Avskallet maling sier ingen ting om kvaliteten. Det er nettopp kvaliteten som er særmerket for gamle panelbord. Her ble trevirket sortert med omhu. Velg ikke annet panel fordi det er penere. Paneltype og byggestil hører sammen.

Panel
a
Lektepanel
b
Vekselpanel
c  og  d
EnkeltfalsetDobbeltfalset
e
Faspanel

Stående panel:
a. høvlet profilert lektepanel
b. høvlet og pløyd vekselpanel uten kantprofil
c. enkeltfalset panel med kantprofil
Liggende panel:
d. dobbeitfalset panel med høvlet kantprofil
e. høvlet og pløyd faspanel

Kombinasjon av stående og liggende panel ble også ofte benyttet.

Tømmermannskledning

Vinduer

Vinduenes utseende er uløselig knyttet til husets byggeepoke. Vinduenes listverk, sprosseinndeling og proporsjoner var bevisst avstemt i forhold til seg selv og til huset. Nettopp av den grunn er sprossedebatten blitt spesielt fokusert på ved utskifting til de sprosseløse husmorvinduene. De ble svarte hull i veggen i en ellers avstemt fasade.
Vinduer fra forskjellige stilepoker:
a.  Jugend stil
Jugend
b. Klassisk stil
Klassisk
c. Empirisk stil
Empire stil
   

a. vindu i jugendstil med krysspost og småruter øverst, finnes i flere størrelser avhengig av husets dimensjoner.
b. vindu i klassisk stil, torams med 3 og 4 ruter i høyden.
c. empirevinduet, torams med 3 glass I høyden.

Vinduene i gamle hus var som regel sidehengslet. Svingvinduer blir lett fremmedelementer, spesielt når de står skrå ut i luften.

Skal jeg beholde de gamle vinduene?
Behold det gamle vinduet hvis det er i rimelig god stand. Materialene i gamle vinduer var som regel det beste som kunne skaffes. Undersøk det gamle vinduet med en kniv. Møter spissen fast ved 2-3 mm under overflaten er det ingen fare for råte uansett utseende. De vanligste skadene er råte i karm, rammer og sprosser samt rustne hjørnejern og hengsler. Spør en snekker/vindussnekker om råd. En flink snekker kan skifte ut deler av vinduet om det er nødvendig.
Gå tilbake til INNHOLD

Dører

Gamle dører: En hovedregel er at den opprinnelige hoveddøren bør bevares. Det er ofte små problemer som gjør den gamleDør 3 døren ubrukelig, slik som slitte hengsler, dårlig lås, trekk osv. Det viktige er at treverket er godt og brukbart. Her som for vinduene gjelder det at treverket i gamle dører er utsortert og dermed ekstra solid. Trevirke i nye dører har ikke den samme kvaliteten.

Trekkfulle dører: I en trekkfull dør, legg neopren tettingslister i anslaget. Det kan også monteres ekstra anslagslister i karmen. En flink snekker kan hjelpe deg med å få døren tett.

Dørens utseende: De karakteristiske dørene fra den opprinnelige Rjukan bebyggelsen hadde som oftest et eller flere glassfelt som sto i stil med vinduene ellers på huset. Dette blir et viktig poeng ved utskiftning. Dørbladene og karmene rundt forteller ellers mye om hvilken stilart som var forbildet. Typiske jugendhus bør derfor gis dører som harmonerer med denne stilen. Det er da ikke nødvendig at døren er helt lik den opprinnelige døren. Dørene var alltid malt. De nyere teakdørene passer derfor dårlig som erstatning om man ønsker at huset skal få sitt opprinnelige preg tilbake.
Dør 1
Dør 2

Overflater

Maling

Vanlige årsaker til at gammel maling flasser kan være:

  • dårlig vedlikehold
  • dårlig maling
  • fuktvandringer fra innsiden
  • kledning av fet høvlet furu
  • tidligere brukt linoljemaling / tranolje

Praktiske råd:
Det er av største betydning at bygningen er konstruert slik at fuktvandringer innefra og ut begrenses i størst mulig grad. I gamle hus hvor vi ikke kan kontrollere dette, lønner det seg å benytte en så åpen overflatebehandling som mulig. Ved innvendig etterisolering kan en dampsperre mot romsiden hindre fuktvandring i veggen.

Overflaten må vurderes nøye før vi bestemmer hvorledes malerarbeidet skal utføres. Malingoverflaten må vurderes i sammenheng med underlaget. Snakk med en maleforretning eller malingsprodusent.

Uansett alder må først løs maling fjernes. Skraping og børsting er tidkrevende, men stort sett det beste. Kjemisk fjerning er omfattende og dyrt og fjerner også maling som burde sitte igjen som en beskyttelse. Dessuten vil husets fargehistorie gå tapt. I en del tilfeller kan det være nødvendig og fjerne nyere akrylmaling (plastmaling) for å få et godt resultat.

Ved valg av maling gjelder en hovedregel: velg samme malingstype som huset har fra før.

Farge


Husets farge sier også noe om perioden det er bygget. Ved å skrape på veggen kan du finne ut hvilke farge huset har hatt. Dette bør du merke deg ved valg av farge. Malerforretningene i Rjukan kan også hjelpe deg med tips om byens karakteristiske fargespekter.

Gå tilbake til INNHOLD