Arkitektur på Rjukan
REHABILITERING OG TILBAKEFØRING AV BYGNINGERav avdelingsarkitekt Gunnhild Tveiten Garberg.
Ingen norske byer av tilsvarende størrelse er reist på så kort tid, dette gjør Rjukan usedvanlig helhetlig. Ved at Rjukan byanlegg engasjerte landets fremste arkitekter har vi fått en uvanlig høy arkitektonisk standard. Det hviler et stort ansvar på lokalbefolkningen når vi skal forvalte denne arven. Dette er innledningsord i eü turistbrosjyre for Rjukan. Betydningen av byens arkitektur er viktig for stedet, både økonomisk med tanke på turisme, men også miljømessig for befolkningens trivsel og tilknytning til byen. Det er viktig for oss å være stolt av hjemstedet vårt. Byens identitet er knyttet til opprinnelsen av den. Vi ønsker oss ikke tilbake til den tiden, men vi ønsker at de historiske sporene og de viktigste karaktertrekk skal komme tydeligst mulig til syne. Det er bl.a. ved å beholde det opprinnelige preget i bygningsmassen vi kan få dette til. Slik bygningsmassen fremtrer i dag bærer den preg av senere tiders forandringer. Flere hus er fullstendig kamuflert i forhold til sitt opprinnelige utseende. Ytterkledning og taktekkingsmateriale er endret, vinduer og dører skiftet ut, belistning og ikke minst fargen er endret. Andre hus har mindre endringer ved utskifting av vinduer og dører. Forandringene virker inn på den formmessige avstemt het som de opprinnelige Rjukanhusene hadde. Alle detaljer var arkitekttegnet og nøye avstemt i forhold til hverandre. Tomannsbolig etter rehabilitering. Etter ombyggingen har huset fått et forflatet uttrykk. Høyre side har kamuflert alle viktige karaktertrekk. På vestre side ser vi i større grad husets opprinnelse. Spesielt ved at belistningen rundt verandaen er beholdt i fasaden. Det var på 1960-70-tallet store deler av Rjukans boligbebyggelse endret sitt opprinnelige utseende. Det var andre estetiske idealer og nye krav til komfort. Mange hus manglet våtrom og dette ble ofte bygget på. Gamle vinduer trakk og smårutete vinduer ble sett på som tungvint. I dag 20-30 år senere er våre skjønnhetsidealer knyttet opp mot historisk verdi. Vi synes gamle hus er vakre fordi de har ”sjel”. Mange ønsker derfor huset sitt tilbakeført slik det så ut opprinnelig. Samtidig er det et ønske med tanke på det helhetlige inntrykket av byen at flest mulig ser verdien av den gamle bygningsarven. Det er ikke et spørsmål om å rive funksjonelle påbygg. Tidene endres og våre krav forandres. Huset kan likevel f tilbake sin historiske identitet ved tilbakeføning av viktige elementer i eksteriøret eller endring i samsvar med husets opprinnelige preg. |
Slik framstod Flekkebyen opprinnelig. En rekke like småhus hvor utseende er gitt et klassisk, men norsk uttrykk. De friske fargene husene opprinnelig hadde har gitt navnet Flekkebyen. Forretningsstrøket i Sam Eydes gate ved Rjukan hotell hadde en mer helhetlig karakter rundt 1920. Strøket bestod av enkeltstående trehusbebyggelse i Sveitserstil. Vi finner denne type bebyggelse delvis bevart i østre del av sentrum. Dette typehuset tegnet av Rjukan byanlegg har vært utgangspunktet for tomannsboligen. Huset kan delvis tilbakeføres ved å gjenopprette viktige karaktertrekk som bl.a. vinduer og listverk. Bildet viser et eksempel på vellykket rehabilitering der hensynet til opprinnelsen er ivaretatt, selv om det er foretatt endringer med hensyn på funksjonelle forhold. |
Dette bildet viser jugendhus i Villaveien tegnet av Torvald Astrup med typisk valmet tak, karnapper krysspostvinduer og asymmetri Den nasjonale byggestilen finner vi bl.a. her i Magnus Poulsons villa i Villaveien. Dette er et av de få Egne Hjem husene som har beholdt sitt oppinnelige utseende. |
Jugendstilen kom til Norge på 1890-tallet,
men var forholdsvis kortvarig. Den
satte sine spor også i Rjukans bebyggelse bl.a. i Tyskerbyen, noen
eneboliger i
Villaveien og Admini m.fl. Nasjonal byggeskikk:Det utviklet seg flere stilretninger i denne perioden. Som følge av unionsoppløsningen fikk vi i Norge en søken etter en nasjonal byggeskikk. Høyreiste saltak ofte med en liten utflatning ved gesims og smårutete vinduer var særtrekk. På større villaer var det ofte kraftig detaljering, hjørnekasser og vindskier. Noen av Magnus Poulsons og Ove Bangs villaer viser disse stiltrekkene. Noen Egne Hjem typer viser også særtrekk fra denne søken etter noe nasjonalt. Vi finner det spesielt i Magnus Poulson sine boligtyper med spesiell vindusomramning, dekor ved inngangspartiene og smårutet vindusfelt. Nyklassisismengir strenge symmetriske fasader med søyler og pilastre, ofte med høye valmede tak. Arkutbygg over inngang og svai ved gesims var også viktige trekk. Vi finner slike klassiske trekk bl.a. på varelageret i Sam Eydes gate.Egne Hjem Bevegelsener ingen egen stilretning men har gitt bygningsmasse med særpreg. Utgangspunktet var engelskmannen Ebeneser Howards ideer om hagebyer Dette startet flere pionerprosjekter for å bedre arbeidernes kår. I Rjukan oppsto en hel bydel som følge av dette. Det største og mest helhetlige egne hjem området i Norge. Den engelske hagebytanken ble her i Norge gitt et nasjonalt særpreg. Små trehus i 1,5 etasje med klassiske trekk, bratt takvinkel og smårutete vinduer. Husene skulle være omgitt av store hager.Gå tilbake til INNHOLD |
Slik så to “Egne Hjem” boligtyper ut
fra opprinnelsen:
Boligtype F2 tegnet av Magnus Paulson.
Boligtype II b tegnet av Keiser Frølich.
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved
rehabilitering:
|
Vinduer: Krysspostvinduer er vanlig i disse områdene, men torams-vinduet med 3 og 4 småruter i høyden ble også mye benyttet. Vinduene har enkel belistning. |
Boligtype J er små tomannsboliger som ble bygget nært fabrikkanleggene. Disse boligområdene har stor verdi som samlet bygningsmasse. Mange av disse husene er også endret fra sitt egentlige uttrykk. Slik så de opprinnelig ut: | |
Boligtype J. |
|
Vinduene
og dørene har torams vindusfelter med 4 ruter i høyden. Dette er
viktige karaktertrekk som er erstattet i dagens bebyggelse. |
Viktige karaktertrekk som
bør vektlegges ved rehabilitering:
Dette er enkle pene små hus. Små endringer skal til for å få tilbakefirt disse husene. Det som ofte er endret er vinduer, dører, og farge. Veranda og garasje bør tilpasses huset. Det vil si panel taktekking, takvinkel og farge bør harmonere. Eventuelt gelender på veranda bør få en tilpasset form som ikke er for kraftig. Fargevalget var spesielt i Flekkebyen og Rødbyen, av det kom navnene. Stor variasjon mellom klare farger var karakteristisk i Flekkebyen. Velg farge i samråd med kommunen. |
De opprinnelige funksjonærboligene i tyskerbyen er større tomannsboliger, blant annet i jugendstil. Det er hovedsaklig 3 forskjellige typer som varierer i strøket. Alle har de karakteristiske karnappene på taket med smårutete vindusfelt. Klassisk symmetri i fasaden er også tydelig i flere hus og krever samarbeid mellom naboer ved ombygginger. Vi finner husene igjen i andre deler av byen også, bl.a. på Tveito. Tyskerbyen er et særegent område av byen og av stor verdi for byens helhetlige historiske sammenheng. Slik så ett av jugendhusene i Tyskerbyen opprinnelig ut: | |
Takkarnapp med smårutete vindusfelt. Stolpevindu med tverrsprosser. Dør med vindusfelt. |
Eksempel på tomannsbolig i Tyskerbyen. |
Viktige karaktertrekk som bør vektlegges ved
rehabilitering:
|
EtterisoleringFra slutten av 1800-tallet og fram til 1930 var reisverk etter hvert den vanligste ytterveggen. Bindingsverk som ren trekonstruksjon kom ikke for i 1930. Dagens bindingsverkshus fylt med mineralull kom ikke for ca 1950. Rjukan-hus fra Rjukan byanlegg er hovedsaklig reisverkshus.
En metode for etterisolering er også innblåsing av mineralull. Dette egner seg best i bindingsverkshus. I reisverkshus vil slik etterisolering by på en del problemer. Som hovedregel anbefales å tilleggsisolere fra innsiden Ved utvendig etterisolering, velg tilsvarende panel som den eksisterende. Vinduer må da demonteres og flyttes lengre ut. Merk deg belistning, den bør bevares eller kopieres for å beholde husets utseende. |
Reisverk. Bindingsverk. |
||||
PanelVed rehabilitering og utbedring på 60-7O tallet ble mange hus kledd på nytt med tømmermanns kledning eller eternitt. Det gamle panelet ligger derfor ofte like god under eksisterende kledning. Er det gamle panelet dårlig?
Stikk en kniv inn i panelet. Dersom den møter fast
ved 2- |
|||||
Stående panel: Kombinasjon av stående og liggende panel ble også ofte benyttet. |
|||||
VinduerVinduenes utseende er uløselig knyttet til husets byggeepoke. Vinduenes listverk, sprosseinndeling og proporsjoner var bevisst avstemt i forhold til seg selv og til huset. Nettopp av den grunn er sprossedebatten blitt spesielt fokusert på ved utskifting til de sprosseløse husmorvinduene. De ble svarte hull i veggen i en ellers avstemt fasade. |
|||||
Vinduer fra forskjellige stilepoker:
a. vindu i jugendstil med
krysspost og småruter øverst, finnes i flere
størrelser avhengig av husets dimensjoner. Vinduene i gamle hus var som
regel sidehengslet. Svingvinduer blir lett
fremmedelementer, spesielt når de står skrå ut i luften. |
|||||
Skal jeg
beholde de gamle vinduene? Behold det gamle vinduet hvis det er i rimelig god stand. Materialene i gamle vinduer var som regel det beste som kunne skaffes. Undersøk det gamle vinduet med en kniv. Møter spissen fast ved 2- Gå tilbake til INNHOLD |
|||||
DørerGamle dører: En hovedregel er at den opprinnelige hoveddøren bør bevares. Det er ofte små problemer som gjør den gamle døren ubrukelig, slik som slitte hengsler, dårlig lås, trekk osv. Det viktige er at treverket er godt og brukbart. Her som for vinduene gjelder det at treverket i gamle dører er utsortert og dermed ekstra solid. Trevirke i nye dører har ikke den samme kvaliteten. Trekkfulle dører: I en trekkfull dør, legg neopren tettingslister i anslaget. Det kan også monteres ekstra anslagslister i karmen. En flink snekker kan hjelpe deg med å få døren tett.Dørens utseende: De karakteristiske dørene fra den opprinnelige Rjukan bebyggelsen hadde som oftest et eller flere glassfelt som sto i stil med vinduene ellers på huset. Dette blir et viktig poeng ved utskiftning. Dørbladene og karmene rundt forteller ellers mye om hvilken stilart som var forbildet. Typiske jugendhus bør derfor gis dører som harmonerer med denne stilen. Det er da ikke nødvendig at døren er helt lik den opprinnelige døren. Dørene var alltid malt. De nyere teakdørene passer derfor dårlig som erstatning om man ønsker at huset skal få sitt opprinnelige preg tilbake. |
|||||
OverflaterMaling
|